Hvordan skrive en akademisk tekst

Har du fått i oppgave å skrive en akademisk tekst, men ikke helt vet hvorfor eller hvordan det skal gjøres? Eller kanskje du har begynt å studere, og skal skrive din første innlevering? Mange synes det kan være utfordrende å skrive en akademisk tekst og det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte. I denne artikkelen vil du få tips til hvordan du kan bli god til å skrive akademiske tekster, uansett utgangspunkt!

Hva er en akademisk tekst?

Aller først må vi kartlegge hva som skiller akademiske tekster fra andre tekster. En akademisk tekst er en tekst som baserer seg på en problemstilling du selv har valgt, for og så bruke allerede godkjent litteratur og forskning til å svare på problemstillingen. En akademisk tekst skrives akademisk, som vil si klart, entydig og objektivt. Det betyr at man gjennom hele teksten viser hva man bygger sine standpunkter på og ser saken fra begge sider. Vi starter med å ta titt på hvordan strukturen til en akademisk tekst kan se ut.

Struktur

Akademiske tekster har tydelige krav til en ryddig struktur, med en logisk oppbygning. En akademisk tekst har ofte fire tydelige deler. Teksten begynner med en introduksjon (1), som innleder temaet for teksten. Denne delen skal helst være fengende, slik at leseren får lyst til å lese videre. Det er også viktig at man på en god måte introduserer temaet for teksten. Innledningen kan avsluttes med at man presenterer problemstillingen for oppgaven, og man kan også gjerne inkludere hvilke avgrensninger som er gjort. Deretter kommer teoridelen (2), hvor man presenterer relevant teori eller informasjon. Denne delen av teksten vil legge grunnlaget for resten av teksten. Deretter har man en diskusjonsdel (3), hvor man skal argumentere for ulike perspektiver og synspunkter, og forsøke å nærme seg et svar på problemstillingen. Her er det viktig at man trekker frem flere ulike synspunkter som belyser ulike sider av problemstillingen eller temaet. Teksten avsluttes deretter med en oppsummering eller konklusjon (4), hvor man forsøker å gi et svar på problemstillingen. I enkelte tilfeller vil det være mer naturlig å oppsummere teksten kort, enn å besvare problemstillingen, men dette vil variere fra tekst til tekst. Ved å følge denne strukturen for teksten, vil man lettere få en naturlig flyt i oppgaven. Det er imidlertid andre metoder man kan følge for å oppnå en god struktur i teksten, men dette er en hyppig brukt metode.

Teksten vil også kunne bli vesentlig bedre og mer lettleselig ved bruk av temasetninger. Temasetninger refererer til den første setningen i et avsnitt, og oppsummerer hva det kommende avsnittet handler om. Ved å aktivt og bevisst ta i bruk temasetninger vil det være enklere å skrive en god tekst, og også enklere for leseren å henge med. Nå som vi har sett hvordan strukturen til akademisk tekst kan se ut så tar vi et dypdykk i hva de ulike delene burde inneholde.

Introduksjon

En akademisk tekst skal inneholde en fengende introduksjon som gjerne avslutter med en problemformulering. Problemformuleringen består av en problemstilling, som er en påstand eller et spørsmål som selve teksten skal besvare, og en avgrensning som begrenser det området du skal skrive om. Det er både lett og vanlig å trekke inn nye temaer som virker interessante å ha med, men som egentlig ikke er relevante. Derfor er det viktig å avgrense teksten, så omfanget ikke blir for stort. I skolesammenheng begrenser man ofte ved å gjengi hvilke deler av pensum du skal sette søkelys på for å svare på problemstillingen din. For eksempel kan en problemstilling være «Hvordan kan en pandemi modernisere samfunnet?». Her har du endeløse aspekter å ta for deg, så en avgrensing som forteller leseren at teksten skal ta utgangspunkt i digitaliseringen av skolesystemet, vil gjøre problemformuleringen mer presis.

Hensikten med en problemstilling er at den skal gi deg en rød tråd gjennom teksten. Teksten skal svare på problemstillingen og dermed skal hele teksten bidra til å få et klart svar på problemstillingen, med så få digresjoner som mulig. Problemstillingen skal være et signal til leseren, som gir et klart bilde av hva oppgaven handler om og hvilke spørsmål som skal diskuteres. Etter problemstillingen er klar skal du skrive en teoridel, som vi skal se nærmere på nå.

Litteratursøk og teoridelen

Det som skiller en akademisk tekst fra andre typer tekster er litteratursøket som må gjøres i forkant og underveis i skrivingen. Litteratursøket gir deg kilder for å skrive en teoridel som teksten skal inneholde. Teoridelen danner grunnlaget for diskusjonsdelen eller drøftingsdelen av oppgaven. Litteratursøket innebærer at man søker etter forskningsartikler, som har gjennomgått en fagfellevurdering. Denne fagfellevurderingen er en indikasjon på at det er troverdige kilder og at kilden er skrevet av fagfolk. Det er på denne måten av sentral betydning at man er kildekritisk når man skriver en akademisk tekst. Sider som Wikipedia er ikke godkjent ettersom hvem som helst kan skrive på en Wikipedia-side. Så du skal med andre ord søke etter gode kilder. Disse kildene vil man i hovedsak benytte i teoridelen, men også andre steder i teksten. Teoridelen benytter du deg av for å argumentere for og imot problemstillingen din i diskusjonsdelen.

Diskusjonsdelen

Når du har formulert en presis problemstilling og funnet gode kilder til å skrive en teoridel kommer vi til kjernen av din akademiske tekst, nemlig diskusjonsdelen. Dette anses som hoveddelen av teksten og her skal du bruke teorien for å argumentere for og imot ulike aspekter ved problemstillingen din. Et viktig aspekt med denne delen er at du som forfatter holder deg nøytral og presenterer begge sider på en god måte. Finn nøytrale kilder så godt det lar seg gjøre, og grav frem de beste argumentene for begge sider av saken. Dette kan gjøres ved å skrive et avsnitt som argumenterer for positive sider ved problemstillingen din og et avsnitt om negative synsvinkler. For eksempel kan problemstillingen din være «Hvordan kan en lavere bensinpris i distriktene påvirke bilkjøringen i byene», hvor man da kan skrive et avsnitt om hvordan det kunne medført at kun de som trenger å kjøre bil hadde kjørt bil og et avsnitt om at folk bare hadde kjørt lenger for å fylle bensin og dermed hadde tiltaket fungert mot sin hensikt. Det som er viktig i diskusjonsdelen er at alle påstander burde underbygges med teori fra kildene du har funnet og skrevet om. Påstander skal ikke kastes ut uten noen form for faglig grunnlag.

Avslutning

Nå som du er ferdig med teoridelen og diskusjonsdelen fører det oss til avslutningen. Avslutningen i en akademisk tekst er ikke ulik andre tekster. Her skal du oppsummere teksten etter beste evne på et avsnitt. Her er det viktig at du ikke presenterer noe ny teori eller noen nye argumenter. Det aller viktigste med avslutningen er at du konkret svarer på problemstillingen. Det skal være så tydelig som overhodet mulig for leseren at spørsmålet du stilte i starten av teksten får et svar på slutten av teksten. Bruk allerede presenterte argumenter for å gi et svar, slik at det tydeliggjøres at teksten ikke inneholder unødvendig diskusjon.

Kildehenvisning og APA

Teksten er nå ferdigskrevet, men noe som er spesielt viktig å gjøre nøye når man skriver en akademisk tekst er å referere til kildene man har brukt. Dette skal gjøres underveis i teksten og det skal presenteres en referanseliste på slutten av teksten. Det finnes mange ulike referansestiler, men alle stilene har klare retningslinjer på hvordan det skal refereres. Den referansestilen som brukes hyppigst i skolesystemet heter APA. Denne stilen sier at all kildehenvisning til en artikkel i teksten skal være på formen (Artikkelens forfatters etternavn, året artikkelen ble publisert), for eksempel (Thommesen & Zimmer, 2020). På Kildekompasset sine nettsider har de detaljerte forklaringer på hvordan alt skal refereres, så bruk dette til å skrive en tekst som ser profesjonell ut.

Konklusjon

Å skrive en akademisk tekst kan virke vanskelig de første gangene man gjør det, men som alt annet gjør øvelse mester og ved å følge disse tipsene vil du se at resultatene blir gode etter hvert. Bruk tid på å lage en disposisjon slik at du kan planlegge teksten og lettere holde deg til tema du skriver om. Problemstillingen og litteratursøket er også lurt å gi litt betenkningstid. En presis problemstilling gjør det enklere for deg som forfatter å holde deg til tema og gode kilder gjør det enklere for deg å skrive en god teoridel og diskusjonsdel, som tross alt er majoriteten av teksten din.